Sist helg var vi på en tur til Park National de la Benoué med de nye misjonærene. Det er helt utenom sesongen, men etter noen måneder i Ngaoundéré var det tid for en luftetur med innføring i landets flora og fauna. I regntiden er det begrenset hvor du kan reise, men til Buffle Noir var det ingen problem, -trodde vi. Der vi tar av fra hovedveien fikk vi med en guide og han fortalte at lenger fremme var veien litt gjørmete. Plutselig var lenger fremme akkurat her, og før vi fikk satt på 4hjulstrekket stod vi fast i gjørma. Alle forsøk på å kjøre fremover eller rygging førte bare til at bilen gravde seg mer ned. Sjåføren ble ergerlig på seg selv da han stod med vinsj i hånda, men ikke noe tau. Pakkingen hadde gått i forteste laget slik at vi ikke sjekket at alt utstyr så som tau, spade og var på plass i bilen. Litt flaut for de erfarne misjonærene, men en god leksjon for de nye i hvordan man ikke gjør det.
Da var det at vi kunne konstatere at det stadig skjer små fremskritt i Kamerun for vi hadde dekning på mobilen slik at vi fikk ringt til landsbyen og en gjeng ungdommer kom. Alle hadde sin mening om hvordan saken burde angripes, men de ble da omsider enige om en strategi, og bilen kom løs. Takknemmelige og glade for hjelpen fortsatte vi videre, og våre hjelpesmenn var like glade der de gikk tilbake, med en liten ekstrainntekt i lommen.
Noe særlig med dyr så vi ikke, men noen vannbukker (antiloper) kom springende forbi da vi gikk en liten tur, og et par flokker med bavianer krysset veien. Flodhestene bare hørte vi i det fjerne, selv om arbeiderne i restauranten sa de var oppe i leiren nesten hver natt.
I dag har det vært Ramadahn, dvs avslutning på fastemåneden. Dette er en av de store muslimske høytider og det er offentlig. Etter 29 dager med forsakelse av mat og drikke i løpet av dagen var det nå fest. I og med at månen skal observeres med øynene er det aldri godt å forutsi akkurat hvilken dag det er, men på nyhetene klokken 20.30 i går kveld kom det at månen var sett av folk i Ngaoundéré. Selv kunne jeg ikke se den da jeg kikket opp på himmelen, men noen hadde altså gjort det. I tusenvis haster folk i morgentimene til bønneplassen og stolte smågutter småspringer ved siden av far i sine nye fine kapper. Ledet av Imamen ber de vendt mot Mekka.
Etter at de er ferdige på bønneplassen er det festmåltid og vennebesøk i hjemmene.
Også vi i misjonærfellesskapet har vært i fest-stemning i dag. Stine Askjer og barna kom tilbake etter rundt 5 måneder i Norge. Skolebarna hadde laget velkomst-plakat og de hadde flagg. Familien måtte reise hjem etter at Jan Erik hadde hatt en ulykke på motorsykkel, og vi var en stund redd for at det ikke skulle bli mulig for dem å komme tilbake. Jan Erik kommer seinere og vi er glade og takknemmelige for at det har gått så bra med han.
