Så er vi tilbake i Kamerun etter en lang sommer i Norge.

Vi hadde en flott tid med masse kjekke familiebegivenheter og kos med verdens fineste barnebarn, men det kjennes likevel godt å ta fatt på hverdagen igjen. Kamerunerne er hjertelige mennesker og en føler seg virkelig velkommen når folk stråler opp og hilser hjertelig enten det er folk bak skranken på hotellet eller vaktene her på stasjonen. Reisen ut gikk fint. Til tross for at vi hadde bestilt billett for lenge siden fikk vi ikke en tomannskupé, men ble delt på hver sin 4 mannskupé. I min var det foruten meg 3 damer og 2 av dem hadde 3 barn hver oppi senga mens tredje bare hadde et lite barn. Den ene ville sågar ha med seg en gutt på 12 år, men da sa billettøren nei, noe jeg var glad for. Med 11 personer og handling av ” batton de maniok” på flere stasjoner så ble luften temmelig stinn etter hvert. ”Batton de maniok” er moset maniok som er kokt i bananblader og det har en sur og sterk lukt, men det er faktisk ganske godt Jeg sov likevel en del etter at jeg bestemte meg for ikke å være sur på CAMRAIL som kaller det 1 klasse. Sett på det fra en mer positiv vinkel så er det ikke ofte jeg som misjonær reiser på 1 klasse!! Vi var tidlig framme faktisk før klokken 07, noe som er rekord for oss. Gode kolleger ventet på oss med frokost.

Disse dagene som har gått etter at vi kom tilbake har vi hatt en jevn strøm av folk som kommer for å hilse på og for å høre eller fortelle nytt om dette og hint.

I sommer har det vært en leir for ungdommer fra hele landet på College Protestant og rundt 250 deltok.

Bibeltimer og samlinger hadde vært fine.

Søndag var jeg på plass i sykehuskapellet og da menigheten stemte opp, eller et av korene sang, kjente jeg meg hjemme. Ingen kritikk av Norsk gudstjeneste, men det blir ofte litt ”tamt”.

Det er snart tid for skolestart i den kamerunske skolen og mange foreldre fortviler. Prisen på maten har steget de siste månedene og en sekk med maiskorn koster nesten det dobbelte av det den gjorde rundt jul. Prisen på ris, sukker og kjøtt har også steget. For den som har mange barn som de skal kjøpe bøker til, eller skoleuniform, og som dessuten skal betale skolepenger er bekymringene mange.

Det er kraftig regn for tiden og familieandakten i bønnekapellet vårt ble ekstra lang på søndag fordi det ikke var mulig å gå ut så lenge det øste ned som verst. Heldigvis har hytta stråtak slik at vi hørte hverandre når vi sang, for med bølgeblikktak kan det stundom være vanskelig. I bydelen bak misjonsstasjonen er flere hus ødelagt av regnet.