På søndag hadde jeg besøk av ”mine ”små trillinger. De er allerede blitt 3 år og hilste så flott på fransk.
De er født 18 juli 2005 og dagen etter at vi kom fra Norge det året var det en fjern slektning som kom og fortalte om dem og hvilke vansker foreldrene hadde. Ettersom vi tidligere har blitt lurt til å hjelpe noen trillinger som aldri eksisterte satte jeg som betingelse at jeg fikk se barna. Samme ettermiddag kom de med motorsykkeldrosje. Sjåføren foran, så far med en baby i armene, så mor med en i armene og en på ryggen.
Det var et ungt kjærestepar som verken hadde nær familie eller ordenlig jobb. Jenta ble gravid og da hun skulle føde viste det seg å være 3. Hun hadde ikke vært til en eneste kontroll, langt mindre ultralyd. Guttene var fine og velskapte, men det viste seg at minstemann hadde problem med å få i seg nok melk, så han la ikke på seg. Jeg lovet dem hjelp til å kjøpe melk og evt behandling for barna på sykehuset. Det ble en lang periode med flaskekoking og opplæring. Far fikk ansvaret og hentet hver dag kokte flasker med rent vann og så var det bare å blande i melkepulver når måltidet skulle inntas. Faren hadde på den tiden en liten jobb hos en familie i byen her, men det var umulig å skaffe det han trengte for under 100 kr mnd. Han fikk etter hvert jobb som ”gartner” hos meg, uten å kunne det minste om hage eller blomster, men mannen har vært lærevillig og arbeidsom, så nå er vi to familier som deler på hans månedlige lønn. Han er en blid mann og blir nok litt misunt av vaktene, for en mann som får 3 gutter i en smell må eie litt av en kraft! Han er ikke formelt gift med barnas mor, men de lever sammen og vil gjerne gifte seg, men det er ikke enkelt. For det er en brudepris å betale før familien kan akseptere at de får vie seg å få ”acte de marriage” Ingen av de to har foreldre, men en bestefar er familieoverhode og skikken må følges! Brudeprisen er langt over det han kan betale og uten offisielle ekteskapspapir papirer så kan han heller ikke få barnetrygd. Jeg har diskutert problemet fram og tilbake, men å sette seg opp mot ”skikken” vil de ikke, for hvem skal hjelpe de da?” Det nytter lite at undertegnede påpeker at familiens hjelp ikke akkurat var svært synlig da de satt med 3 nakne små uten 5 frc. Jonas som jobber på kjøkkenet hos oss er en meget fornuftig mann og samme etniske gruppe som dette paret. Han ser litt overbærende på meg når jeg hevder at begge er over 21 år, altså myndige og derfor kan gjøre som de vil. ”Her madame må noen modne og fornuftige sette seg ned med familien og diskutere problemet og finne en løsning.” Måten han sier det levner ingen tvil om at jeg ikke er den egnede person med min utålmodighet!!