Hun hadde selv bedt om å få se sykehuset og det var en privat visitt.
Det eneste som tydet på at det var et privat besøk, var at kamerunske myndigheter ikke var med, men fra kirkelig hold var det stort oppbud. Hun fikk en rask omvisning, hun fikk høre om de nye planene for utbygging. Det skal bygges ny administrasjonsavdeling og nye pasientrom. Madame l` Ambassadeur fikk også høre om de sterke relasjoner som er mellom Hôpital Protestant og et sykehus i Amerika. St Marys Hospital i Duluth sender mye utstyr og de gir også opplæring til personell ved sykehuset her. Det at sykehuset kun kalles for Hôpital Norvégienne på folkemunne ble ikke nevnt i dag.
Når nordmenn kommer på sykehuset for første gang, skutter nok de fleste seg og ber en bønn om ikke å havne der. De av våre misjonærer som har ligget der har likevel stort sett hatt en opplevelse av å bli tatt godt vare på. Sykehuset har et godt renomé blant folk her i Nord Kamerun og det er like mye brukt av muslimer som av kristne. Ikke sjelden har vi opplevd at en politi som har stoppet oss i kontroll, smilende vinker oss videre når han oppdager at vi er norske; ”Det er jo dere som har bygd sykehuset vårt” Et dilemma er det at sykehuset skal være selvfinansierende og at pasientene må betale for all behandling, noe som fører til at de fattigste stundom ikke har råd til å bruke det. Det er familien som lager mat og som steller de syke, og de sover som oftest på matter på gulvet. Dersom en av de syke eller en av ”pleierne” må ut et nødvendig ærend i løpet av natta må de stige varsomt over et teppe av sovende kropper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar